Uskifte
Når den ene ektefellen dør, har gjenlevende ektefelle rett til å overta felleseiet uskiftet med førstavdødes øvrige arvinger etter loven,
I forhold til særskilt livsarving(særkullsbarn eller barn av særkullsbarn) etter avdøde har gjenlevende ektemake bare rett til uskifte dersom den særskilte livsarvingen gir sitt samtykke.
De fleste ektefeller har felleseie. Når den ene dør, opphører felleseiet. Da skal felleseiet deles, slik at enken/enkemannen får sin del og de andre arvingene etter avdøde får sin. For en enke eller enkemann vil en slik deling vanligvis være en stor økonomisk og personlig belastning. For å begrense denne belastningen har vi regler som gir enken eller enkemannen rett til å overta felleseiet som uskiftet bo eller i uskifte, som det også kalles.
En enke eller enkemann har ikke krav på å få overta avdødes særeie uskiftet, med mindre det er bestemt i ektepakt at det skal være adgang til uskifte med særeiet. De andre arvingene står imidlertid fritt til å gå med på uskifte også med særeie.
Hvis avdøde hadde særkullsbarn (barn med noen annen enn sin ektefelle), kan disse kreve at gjenlevende skifter boet. Hadde avdøde både særkullsbarn og fellesbarn, er det en løsning å foreta delvis skifte, altså slik at særkullsbarna får utbetalt sin arv, mens fellesbarna venter med å få sin arv inntil den gjenlevende mor eller far er død.
En enke eller enkemann som vil sitte i uskiftet bo, må gi beskjed til retten innen 60 dager etter dødsfallet.
Reglene om uskiftet bo innebærer i praksis at enken/enkemannen på visse betingelser får beholde alt, altså hele felleseiet (og eventuelt særeiet), og får styre det som om hun eller han var eier av det hele. Først når enken/enkemannen dør, blir arven fordelt på de øvrige arvingene.
Hvis enken/enkemannen vil gifte seg på nytt, må hun/han skifte, altså dele boet (felleseiet) med de øvrige arvingene.
Også samboere kan til en viss grad få overta formue uskiftet.
​
​
​