Image by Birgit Loit

Hevd

Vi har lang erfaring med tvister i tilknytning til hevd av fast eiendom.

Vi bistår i forhold til tvister om

  • eiendomsrett

  • vegretter

  • ferdselsretter

  • allemannsretten mv.

Vilkårene for eiendomshevd og brukshevd er stort sett de samme og innebærer at hevderen for å erverve en rett, må ha brukt tingen eller det omstridte areal som om han hadde eiendomsretten eller var berettiget bruksrettshaver gjennom 20 år, i den aktsomme gode tro at han har en til bruken svarende rett.

 

Den gode tro må være til stede gjennom hele hevdstiden.

 

Dreier det seg om «tålt bruk», at den rettmessige eier har tillatt bruken, så kan man uansett god tro ikke hevde eiendomsrett eller bruksrett.

 

I Hålogaland lagmannsretts dom LH-2003-12681 ble dette formulert slik: «Rette eier har bevisbyrden for at hevder ikke var i god tro. Hevderen må imidlertid bevise at han bygger sitt erverv – eller sin bruk – på noe han har trodd har vært en rett og ikke for eksempel tålt bruk.»

 

Hjemmelsgrunnlaget for brukshevd forefinnes i hevdsloven § 7, som lyder:

«Den som brukar eller har tingen som om han var bruksrettshavar, hevdar bruksrett. Dette gjeld og for særlege bruksrettar som vegrett og anna. Føresegnene i §§ 2-6 gjeld tilsvarande.»

 

I § 2 heter det at:

«Den  som har ein ting som sin eigen 20 år i samanheng, hevdar eigedomsrett….»

 

Videre følger det av § 3 at:

«Har to eller fleire ein ting etter kvarandre i samanheng og overgangen mellom dei er lovleg, er hevd fullført når hevdstida etter § 2 er ute.»

 

 

Godtrokravet er nedfelt i § 4:

«Den som veit at han ikkje eig tingen, hevdar ikkje. Det same gjeld den som ikkje veit det avdi han ikkje har vore så aktsam som han burde etter tilhøva.

Heller ikkje kan nokon hevda når verja eller ein annan som styrer med tingen for han, har kunnskap som nemnt eller ikkje er aktsam nok.»

Våre advokater har bred erfaring med eiendomstvister og bistår i spørsmål som gjelder hevd av tomtearealer, vegretter m.v.