Foreldreansvar
​
Barneloven § 30 lyder;
”Barnet har krav på omsut og omtanke frå dei som har foreldreansvaret. Dei har rett og plikt til å ta avgjerder for barnet i personlege tilhøve innanfor dei grensene som §§ 31 og 33 set. Foreldreansvaret skal utøvast ut frå barnet sine interesser og behov.
Dei som har foreldreansvaret, er skyldige til å gje barnet forsvarleg oppseding og forsyting. Dei skal syte for at barnet får utdanning etter evne og givnad.
Barnet må ikkje bli utsett for vald eller på anna vis bli handsama slik at den fysiske eller psykiske helsa blir utsett for skade eller fare.
Om retten til å ta avgjerd for barnet i økonomiske tilhøve gjeld reglane i verjemålslova 22. april 1927 nr. 3.”
Kan en forelder fradømmes foreldreansvaret ?
Avgjørelser om foreldreansvar skal rette seg etter barnets beste. Hovedregelen er at begge foreldrene tar del i foreldreansvaret og det skal mye til for å fradømme den ene forelderen foreldreansvaret. Hvis konfliktnivået mellom foreldrene er vedvarende høyt, slik at delt foreldreansvar ut fra en samlet vurdering ikke vil være til barnets beste ser man likevel at domstolen kan fradømme den ene forelderen del i foreldreansvaret.
Flytting med barnet innenlands
Barneloven § 37 lyder;
”Har foreldra sams foreldreansvar, men barnet bur fast saman med berre den eine, kan den andre ikkje setje seg mot at den barnet bur saman med, tek avgjerder som gjeld vesentlege sider av omsuta for barnet, m.a. spørsmålet om barnet skal vere i barnehage, kor i landet barnet skal bu og andre større avgjerder om dagleglivet.”
Lovteksten nevner avgjørelse om barnehage, som også må omfatte lignende barnepassordninger, og flytting innenlands. Flytting kan likevel komme inn som et moment i en barnefordelingssak, hvis den andre blir boende der barnet har sitt miljø. Den som har del i foreldreansvaret må dessuten ha rett til å uttale seg før den barnet bor hos treffer avgjørelse om å flytte. Flytting til utlandet må derimot foreldrene være enige om, selv om det dreier seg om å flytte over grensen til Sverige.
​
I barneloven § 42a) er det innført en varslingsplikt for begge foreldrene senest 3 måneder før flytting. Varslingsplikten inntrer der det foreligger en muntlig eller skriftlig avtale eller avgjørelse om samvær, også selv om samværet ikke gjennomføres i tråd med avtalen eller avgjørelsen.
Varslingspliten inntrer uavhengig av flytteavstand. Om foreldrene ikke blir enige om flyttingen må den av foreldrene som ønsker å flytte med barnet kreve mekling.
Flytting med barnet utenlands
Den som har del i foreldreansvaret har rett til å ta med barnet på kortere utenlandsturer. Den som kun har samværsrett må ha samtykke fra omsorgsforelderen til utreise. Foreldre med felles foreldreansvar kan i utgangspunktet ta barnet med på reise til utlandet. Det gjelder også den som barnet ikke bor hos.
Retten gjelder «stuttare» reiser. Mer enn 4 uker er det neppe naturlig å anse som kortere i denne forbindelse. For den samværsberettigede vil dessuten retten være begrenset av hvor langvarig samvær han/hun har rett til, og for bostedsforelderen begrenses den av det samvær den andre har krav på. Det kan nedlegges forbud mot reise.
Har den ene av foreldrene foreldreansvaret alene, kan den andre ikke motsette seg at barnet flytter ut av ut av landet. Dersom foreldrene har foreldreansvaret sammen, må begge samtykke til at barnet skal flytte til utlandet.
Er foreldra uenige om hvem som skal ha foreldreansvaret eller hvem barnet skal bo fast sammen med, må barnet ikke flytte ut av landet før saken er avgjort.
​
​
​