Du er her: Hjem Skilsmisse Foreldrerett

Advokat Rune Selbo

Foreldrerett

E-post Skriv ut

Foreldrerett
Barneloven gir alle rettigheter til barna og foreldrerett er derfor et feil begrep når det gjelder fast bosted og samvær for barn.
Loven opererer med sentarle begreper som foreldreansvar, fast bosted(daglig omsorg) og samvær.

Når retten skal ta avgjørelser om disse temaene gjøres det ut fra kriteriet ”barnets beste”

Samvær
Avgjørelser om foreldreansvar, fast bosted og samvær skal etter barneloven  treffes ut fra hva som er ”barnets beste”.

«Barnets beste» er et skjønnsmessig kriterium, som innebærer at spørsmål om foreldreansvar, barnets bosted og/eller samvær skal avgjøres ut fra en konkret helhetsvurdering av barnets interesser i den enkelte sak.
Barnets beste skal også l være styrende for saksbehandlingen. Behandlingen av en barnefordelingssak  skal skje så raskt som mulig og loven  legger i stor grad opp til at partene skal komme til enighet.

I avgjørelser om hvor barnet skal bo, har tidligere rettsavgjørelser meget begrenset verdi , men rettspraksis kan gi veiledning om hvilke momenter det generelt er naturlig å trekke inn i barnets beste-vurderingen og om avveiningen av de forskjellige momenter.

Viktige momenter som ofte vektlegges er;

  • Risikoen ved miljøskifte
  • Hensynet til best samlet foreldrekontakt (unngå hindring av samvær)
  • barnets eget ønske (Barn skal høres når de er over 7 år. Det skal legges stor vekt på barnets mening når barnet er over 12 år).
  • Barnets følelsesmessige tilknytning til hver av foreldrene er et særlig aktuelt moment for små barn
  • Hvem som har hatt hovedomsorgen for barna under ekteskapet
  • Rettspraksis anser stabile forhold i hjemmet for å være av verdi for barnet. Det kan dreie seg om
  • Omsorgsmulighetene fremover
  • Foreldrenes personlige egenskaper
  • Risiko for seksuelle overgrep
  • Hensynet til ikke å dele søskenflokken


Andre momenter som barnets oppvekstvilkår i sin helhet, som barnehage, skole, kamerater, andre slektninger i nærheten mv.

Fast bosted/daglig omsorg
Avgjørelser om foreldreansvar, fast bosted og samvær skal etter barneloven  treffes ut fra hva som er ”barnets beste”.

«Barnets beste» er et skjønnsmessig kriterium, som innebærer at spørsmål om foreldreansvar, barnets bosted og/eller samvær skal avgjøres ut fra en konkret helhetsvurdering av barnets interesser i den enkelte sak.
Barnets beste skal også l være styrende for saksbehandlingen. Behandlingen av en barnefordelingssak  skal skje så raskt som mulig og loven  legger i stor grad opp til at partene skal komme til enighet.

I avgjørelser om hvor barnet skal bo, har tidligere rettsavgjørelser meget begrenset verdi , men rettspraksis kan gi veiledning om hvilke momenter det generelt er naturlig å trekke inn i barnets beste-vurderingen og om avveiningen av de forskjellige momenter.

Viktige momenter som ofte vektlegges er;

  • Risikoen ved miljøskifte
  • Hensynet til best samlet foreldrekontakt (unngå hindring av samvær)
  • barnets eget ønske (Barn skal høres når de er over 7 år. Det skal legges stor vekt på barnets mening når barnet er over 12 år).
  • Barnets følelsesmessige tilknytning til hver av foreldrene er et særlig aktuelt moment for små barn
  • Hvem som har hatt hovedomsorgen for barna under ekteskapet
  • Rettspraksis anser stabile forhold i hjemmet for å være av verdi for barnet. Det kan dreie seg om
  • Omsorgsmulighetene fremover
  • Foreldrenes personlige egenskaper
  • Risiko for seksuelle overgrep
  • Hensynet til ikke å dele søskenflokken

Andre momenter som barnets oppvekstvilkår i sin helhet, som barnehage, skole, kamerater, andre slektninger i nærheten mv.

Delt omsorg
Etter samlivsbrudd står foreldrene fritt til å avtale delt omsorg (delt bosted).
Dersom foreldrene ikke blir enige kan det ikke gis dom for delt omsorg.

Barnefordeling
Avgjørelser om foreldreansvar, fast bosted og samvær skal etter barneloven  treffes ut fra hva som er ”barnets beste”.
«Barnets beste» er et skjønnsmessig kriterium, som innebærer at spørsmål om foreldreansvar, barnets bosted og/eller samvær skal avgjøres ut fra en konkret helhetsvurdering av barnets interesser i den enkelte sak.

Barnets beste skal også l være styrende for saksbehandlingen. Behandlingen av en barnefordelingssak  skal skje så raskt som mulig og loven  legger i stor grad opp til at partene skal komme til enighet.

I avgjørelser om hvor barnet skal bo, har tidligere rettsavgjørelser meget begrenset verdi , men rettspraksis kan gi veiledning om hvilke momenter det generelt er naturlig å trekke inn i barnets beste-vurderingen og om avveiningen av de forskjellige momenter.

Viktige momenter som ofte vektlegges er;

  • Risikoen ved miljøskifte
  • Hensynet til best samlet foreldrekontakt (unngå hindring av samvær)
  • barnets eget ønske (Barn skal høres når de er over 7 år. Det skal legges stor vekt på barnets mening når barnet er over 12 år).
  • Barnets følelsesmessige tilknytning til hver av foreldrene er et særlig aktuelt moment for små barn
  • Hvem som har hatt hovedomsorgen for barna under ekteskapet
  • Rettspraksis anser stabile forhold i hjemmet for å være av verdi for barnet. Det kan dreie seg om
  • Omsorgsmulighetene fremover
  • Foreldrenes personlige egenskaper
  • Risiko for seksuelle overgrep
  • Hensynet til ikke å dele søskenflokken

Andre momenter som barnets oppvekstvilkår i sin helhet, som barnehage, skole, kamerater, andre slektninger i nærheten mv.

Foredreansvar
Avgjørelser om foreldreansvar, fast bosted og samvær skal etter barneloven  treffes ut fra hva som er ”barnets beste”.

«Barnets beste» er et skjønnsmessig kriterium, som innebærer at spørsmål om foreldreansvar, barnets bosted og/eller samvær skal avgjøres ut fra en konkret helhetsvurdering av barnets interesser i den enkelte sak.
Barnets beste skal også l være styrende for saksbehandlingen. Behandlingen av en barnefordelingssak  skal skje så raskt som mulig og loven  legger i stor grad opp til at partene skal komme til enighet.

I avgjørelser om hvor barnet skal bo, har tidligere rettsavgjørelser meget begrenset verdi , men rettspraksis kan gi veiledning om hvilke momenter det generelt er naturlig å trekke inn i barnets beste-vurderingen og om avveiningen av de forskjellige momenter.

Viktige momenter som ofte vektlegges er;

  • Risikoen ved miljøskifte
  • Hensynet til best samlet foreldrekontakt (unngå hindring av samvær)
  • barnets eget ønske (Barn skal høres når de er over 7 år. Det skal legges stor vekt på barnets mening når barnet er over 12 år).
  • Barnets følelsesmessige tilknytning til hver av foreldrene er et særlig aktuelt moment for små barn
  • Hvem som har hatt hovedomsorgen for barna under ekteskapet
  • Rettspraksis anser stabile forhold i hjemmet for å være av verdi for barnet. Det kan dreie seg om
  • Omsorgsmulighetene fremover
  • Foreldrenes personlige egenskaper
  • Risiko for seksuelle overgrep
  • Hensynet til ikke å dele søskenflokken

Andre momenter som barnets oppvekstvilkår i sin helhet, som barnehage, skole, kamerater, andre slektninger i nærheten mv.


Barnets rettigheter

Barneloven § 30 lyder;
”Barnet har krav på omsut og omtanke frå dei som har foreldreansvaret. Dei har rett og plikt til å ta avgjerder for barnet i personlege tilhøve innanfor dei grensene som §§ 31 og 33 set. Foreldreansvaret skal utøvast ut frå barnet sine interesser og behov.
Dei som har foreldreansvaret, er skyldige til å gje barnet forsvarleg oppseding og forsyting. Dei skal syte for at barnet får utdanning etter evne og givnad.
Barnet må ikkje bli utsett for vald eller på anna vis bli handsama slik at den fysiske eller psykiske helsa blir utsett for skade eller fare.
Om retten til å ta avgjerd for barnet i økonomiske tilhøve gjeld reglane i verjemålslova 22. april 1927 nr. 3.”


§32 i barneloven lyder;
”Etter kvart som barnet blir i stand til å danne seg eigne synspunkt på det saka dreiar seg om, skal foreldra høyre kva barnet har å seie før dei tek avgjerd om personlege tilhøve for barnet. Dei skal leggje vekt på det barnet meiner alt etter kor gammalt og modent barnet er. Det same gjeld for andre som barnet bur hos eller som har med barnet å gjere.
Når barnet er fylt 7 år, skal det få seie si meining før det vert teke avgjerd om personlege tilhøve for barnet, mellom anna i sak om kven av foreldra det skal bu hos. Når barnet er fylt 12 år skal det leggjast stor vekt på kva barnet meiner.”
Etter § 32 avgjør Barn som er fylt 15 år, selv spørsmål om valg av utdanning og om å melde seg inn i eller ut av foreninger.
Etter § 33 skal foreldrene gi barnet stadig større selvråderett med alderen og frem til det blir myndig.


Kan barnet bestemme bosted selv når det har fylt 12 år ?
Dette er en utbredt missoppfatning. Barneloven foreskriver at barn skal høres når de er over 7 år. Det skal legges stor vekt på barnets mening når barnet er over 12 år. Dette betyr likevel ikke at barnet bestemmer selv dersom det ut fra andre kriterier vil være til barnets beste om det blir i en annen omsorgsbase.